Logotyp: till Försvarshögskolans hemsida

Denne oppgave handler om anvenderlogistikk. Oppgaven tar utgangspunkt i følgendespørsmålsstilling; Hvilken betydning har logistikk for opprettholdelse av tempo i et manøverkonseptog etter hvilket prinsipp bør den logistiske understøttelse gjennomføres ?Förste del av oppgaven beskriver logistikk som en integrert del av manøverkrig. Fordi den er enintegrert del av krig, er logistikk også underlagt krigens karakteristika som ikke-linearitet, friksjon,usikkerhet og dynamikk. Samtidig utvides operasjonsrommet og skaper ikke-lineæreavdelingsformasjoner med betydlig separasjon mellom enheter og en blanding av egne ogmotstanderens styrker. Disse faktorer vil tilsammen utsette logistikksystemet for mer belastning ogleveranse av forsyninger kan aldri garanteres. Manøverkrigføring fokuserer voldsomt på tempo, bådesom et middel for å utnytte muligheter og som et våpen i seg selv. Første del av oppgaven analysererlogistikk som en kritisk funksjon for generering og opprettholdelse av tempo.Andre del av oppgaven fokuserer primært på distribusjonsprosessen på det taktiske nivå. Diskusjonrundt logistikkens ulike nivåer, kombinert med eksempler fra Gulfkrigen, illustrerer kompleksitetenog sammenhengen, og viser at logistikksystemet må fungere effektivt på alle nivåer for effktivt åkunne støtte taktiske sjefer. Under analysen av logistikksystemet fant jeg at distribusjonsprosedyreneer en nøkkelfaktor. Det finnes to grunnleggende måter distribusjon kan gjennomfører på. Den førstemetoden, ”pull” (sug) plasserer for en stor del ansvaret hos enheten som behøver støtte. Den andremetoden, ”push” (skyv) plasserer en stor del av ansvaret hos logistikksystemet som sådan. Oppgavenkonkluderer med at en hær må kunne anvende en kombinasjon av begge metoder, selv om ”push”metoden er mest velegnet i et manøverkonsept. Endelig viser oppgaven at manøverfilosofien vilkreve at enheter innehar større grad av organisk forsyningssikkerhet for å kunne utnytte”mulighetsvinduer” som oppstår og oppretholde tempo.

This paper deals with operational logistics. The transition from a static conceptbased on attrition, to a consept based on tempo and maneuver, put newdemands on the logistic system. It is therfore interesting to look closer into theconnection between tempo and logistical support. This is done by describingand anlysing possibilities and limitations regarding support of tactical armyunits, with the aim of gaining a deeper understanding of the significance oflogistics in a maneuver concept. The basic question is how logistics cansupport tempo in army operations and what kind of distribution procedureshould be used in logistical support? The method used is qua litative textualanalysis and I use the perspective of general systems theory.The first part of the paper examines logistics as an integral part of maneuverwarfare. Because it is an integral part of war, logistics is also subject tocharacteristics of war, as non- linearity, friction, uncertainty and fluidity. At thesame time the battlespace is expanding and creating an non linear array offorces with conciderable separation between units and an intermixing offriendly and enemy forces. This factors will together put more strain on thelogistic system and delivery of resources can never be taken for grantedManeuver warfare depends heavily upon the use of tempo, both as a means ofexploiting opportunities and as a weapon on its own right. This first part of thepaper focuses upon analyzing logistics as a critical contributor for thegeneration and maintenance of tempo.The second part of the paper focuses primarily upon the distribution process atthe tactical level. The discussion of the levels of logistics, combined withexamples from the Gulf War, illustrates the complexity and interrelationship oflogistics and shows that the system must be able of operating at all three levelsog logistics in order to fully support the commander. In examining the make upof the logistic system, I identified the procedures being used as a key element.Basically there are two types of procedures that can be employed to effectdistribution. The first, pull, places almost total responsibility on the needingunit. The second, push, places most responibility on the logistic system itself.My key findings are that an army must use a combination of push and pullprocedures, although the push procedure seem to be the best system in amaneuver warfare concept. Finally I found that the maneuver warfarephilosophy will demand units to be self sufficient for longer periods in order tobe able to exploit opportunities and maintain tempo.