I den tradisjonelle militære ledelseslitteraturen får ofte den sterke lederen en stor og dominerede plass. Uten Napoleon intet Austerlitz, intet El Alamein uten Bernard Montgomery og intet Inchon uten Douglas MacArthur. I denne artikkelen tar forfatterne et litet oppgjør, ikke bare med den betydningen som tillegges lederen i strid, men også til ledelsens beydning mer generelt.